Om meg

Jeg ble født i Irland og de seks første årene av livet mitt tilbrakte jeg i en liten landsby som heter Drumbeg. Så flyttet vi til England, og jeg begynte på skolen. Hvis jeg ikke leste eller skrev historier eller var på balletundervisning, kledde jeg meg ut med mammas gamle kjoler og ble en prinsesse. Jeg kunne dikte opp fortellinger som varte i flere uker. Jeg levde i min egen fantasiverden – og akkurat det har ikke endret seg siden!

Meg ni måneder gammel

Ni år gammel, i rollen som barnemorder i The Bad Seed

Faren min reiste mye og var sjelden hjemme – han var en mystisk figur, og verken jeg, moren min eller søsteren min visste helt hva det var han gjorde på reisene sine. Akkurat som jentene venter på Pa Salt i serien De syv søstre, ventet vi forventningsfullt på at han skulle komme tilbake. Han hadde alltid med seg en gave fra de eksotiske landene han besøkte. Han var en klok mann, og det var han som lærte meg at uansett om man er dronning eller vasker toaletter, så fortjener alle mennesker å bli behandlet med den samme respekten, uansett hvor de kommer fra. Han døde uventet for ti år siden, og jeg ble helt knust.

Jeg gjorde det godt på skolen, men jeg var ikke med i den populære gjengen. I stedet for å gå på nattklubb, foretrakk jeg å tilbringe tid i de støvete rommene i Victoria and Albert Museum. Jeg var også opptatt med både ballett og teater. Moren min hadde vært skuespiller, mormor var operasanger og min grandonkel var sjef for lysdesignen på Royal Opera House i Covent Garden. Jeg hadde med andre ord teater i blodet.

Meg som Bombers datter i Auf Wiedersehen, Pet.

Da jeg var 14 år, flyttet jeg til London for å begynne på en danse- og dramaskole, og to år senere fikk jeg en hovedrolle i en BBC-serie som het The Story of the Treasure Seekers. De neste syv årene jobbet jeg som skuespiller innenfor både teater og TV, blant annet spilte jeg datteren til Bomber, Tracy Busbridge, i den ikoniske Auf Wiedersehen, Pet. Jeg giftet meg også med en skuespiller jeg møtte under opptak av en reklamefilm for TV! Da jeg var 23 år, ble jeg diagnostisert med Epstein Barr-virus og ble sengeliggende. Igjen var det fantasien som hjalp meg, og mens jeg lå til sengs skrev jeg min første bok, Lovers and Players. En venn av meg leste manuset og ga det videre til en agent, og til min store overraskelse og glede ble jeg tilbudt kontrakt på tre bøker. Typisk for mitt dramatiske liv, fant jeg ut at jeg var gravid med mitt første barn, Harry, en time før jeg skulle på lanseringsfest for Lovers and Players. Det ble ikke sjampanje på meg den kvelden!

Meg på lanseringen av min første bok, og gravid med Harry

Siden føltes det som om jeg fødte en bok og en baby hvert år, og etter så ha skrevet åtte bøker, bestemte jeg meg for å ta en pause. I løpet av denne tiden hadde jeg flyttet til Irland og så tilbake til England, jeg hadde giftet meg med Stephen etter en seks måneder lang forelskelse og kunne se tilbake på syv fantastiske år som kone og mor. For ikke å gå fra forstanden etter å ha sett utallige episoder av Noddy, Barney og The Wiggles, skrev jeg tre bøker: en saga, en litterær bok og en krim. En av disse bøkene, Helenas hemmelighet (The Olive Tree) er allerede utgitt, og for tiden holder jeg på å skrive om en av de andre. Dette viser bare at ingenting av det du gjør er bortkastet – selv om jeg fortsatt er for beskjeden til å vise noen kriminalromanen min!

Da Kit, den yngste, begynte på skolen, bestemte jeg meg for at det var på tide å skrive en bok som andre enn jeg selv kunne tenke seg å lese. Jeg har alltid hatt problemer med RSI (repetitive strain injury), men viktigere er det at det er umulig for meg å sitte i ro ved en pc fordi jeg er hyperaktiv og vant med hele tiden å være i bevegelse fra mine dager som ballettdanser. Derfor bestemte jeg meg for å kjøpe en diktafon og venne meg til å «snakke» bøkene. Det var vanskelig i starten, delvis fordi jeg følte meg så dum som snakket med meg selv hele dagen, og barna syns det var latterlig at jeg til og med sa språktegnene. Uansett, jo mer jeg «skrev» på denne måten, desto lettere og mer naturlig føltes det. Tross alt var jo de første fortellingene våre muntlige. Det betydde også at jeg ikke lenger var lenket til et skrivebord, så jeg kunne vandre rundt ute. Og det er nettopp ute i naturen at jeg får de beste ideene.

Jeg bestemte meg for at jeg ikke skulle tenke på hva slagst type bøker det er som selger. I stedet ville jeg skrive en bok jeg selv hadde lyst til å lese, med handling lagt både til fortid og nåtid og fra steder jeg kjente og var glad i. Resultatet ble Orkideens hemmelighet (Hothouse Flower). Jeg husker at jeg leverte manuset til agenten min i London og gikk derfra mens jeg tenkte at hvis ingen forlag ville gi ut boken, skulle jeg slutte å skrive og begynne å studere psykologi i stedet. Jeg har fortsatt søknadsskjemaet liggende i en skuff i skrivebordet. Det viste seg til min store overraskelse at jeg fikk tilbud fra flere forlag før uken var omme. Nå har boken solgt 3, 5 millioner eksemplarer og har toppet bestselgerlistene over hele verden. Etter dette skrev jeg Jenta på klippen (The Girl on the Cliff), Lavendelhagen (The Light Behind the Window) og Midnattsrosen (The Midnight Rose), som alle ble internasjonale bestselgere.

På denne tiden begynte forleggerne mine å spørre meg om de åtte bøkene jeg hadde skrevet tidligere, under navnet Lucinda Edmonds, ettersom ingen av disse lenger var i salg. Jeg måtte ned i kjelleren og finne fram de gamle utgavene jeg hadde lagret der. De var dekket av spindelvev og muselort og jeg var veldig nervøs da jeg sendte dem av gårde. Det viste seg imidlertid at mange av mine forleggere ville gi dem ut, så jeg begynte å redigere og skrive dem om.

Så, nyttårsaften 2012, mens jeg sto og så opp på nattehimmelen, fikk jeg inspirasjon til en ambisiøs bokserie, løselig basert på legenden knyttet til stjernehopen De syv søstre. Bøkene skulle ta for seg reisen til noen adopterte søstre som ble sendt til forskjellige steder i verden på jakt etter fortiden sin, og det skulle også handle om en mystisk skikkelse ved navn Pa Salt. Dermed var serien De syv søstre født.
Et selskap i Hollywood, Raffaella Productions, har kjøpt rettighetene til å lage TV-serie av bøkene. Det er en lang prosess, og det vil ta tid å lage serien, men det kommer til å bli fantastisk en dag å se Pa Salt og døtrene hans bli vekket til live på skjermen.

Når jeg ikke skriver, reiser eller løper rundt etter mine fire barn, elsker jeg å lese bøker jeg ikke har skrevet selv og nyte et glass eller to med provencalsk rosévin.

Meg med barna og Stephen.