Masaiene og febertrærne
Det var omtrent like krevende å gjøre research på masaiene som på urbefolkningen i Australia. Masaienes kultur deres er hovedsakelig av muntlig art, og mesteparten av det som er skrevet om dem, er gjort av de hvite nybyggerne.
I forbindelse med min research om Kenya, besøkte jeg School of Oriental og African Studies i London, og der fant jeg nyere artikler om masaikulturen og tradisjonene deres som var skrevet av en ny generasjon masaiforskere.
Masaiene lever i dag i området rundt Great Rift Valley i Kenya, og siden de er nomader har de forflyttet seg mellom Kenya og Tanzania i flere generasjoner. Masaikrigerne, som kalles morans, er beryktet for sin kampstyrke og snarrådighet.
Kveg har alltid stått sentralt i masaienes kultur: Det er deres hovednæring for overlevelse, rikdom og makt. Barna blir oppdratt til å vise omsorg for dyrene, og de synger for dem også. Masaiene hevder at alle verdens kveg tilhører dem, så det var ikke noen overraskelse at de hvite nybyggerne ofte fikk kveget sitt stjålet!
Great Rift Valley i Kenya
En av disse hvite var Gilbert Colville, som er inspirasjonen bak Bill i Solsøsteren. Masaiene lærte ham hvordan han skulle behandle kveget på best mulig måte, og han ble en av de mest suksessfulle kvegoppdretterne i Kenya på 1950-tallet, med 200 mål tomt og 29 000 kveg.
Han ansatte masaier til å passe på kveget sitt, han snakket språket deres og behandlet dem med respekt. Han introduserte dem også for vaksiner mot miltbrann og kvegpest som de kunne gi til dyrene.
Far og sønn passer kvegflokken sin.
Gilbert Colville spilt av skuespilleren John Hurt i White Mischief (1987).
De hvite nybyggerne trodde først at febertrærne (en type eucalyptus) ga dem feber siden de opplevde at hver gang noen fikk malaria, hadde de vært i nærheten av disse trærne.
Febertrær
Omsider fikk de vite av masaiene at det ikke var trærne – som hovedsakelig vokste i fuktig, myrlendt terreng – men moskitomyggen som samlet seg i disse områdene, som var årsaken. Faktisk benyttet masaiene bark fra febertrærne for å lindre feber og øyeinfeksjoner, og de brukte trærnes røtter for å behandle malaria.
De tornete greinene på trærne ble også brukt til å lage gjerder for å holde flodhester og andre ville dyr borte fra bebyggelsen, mens bladene og frøene ble brukt som mat til husdyrene.
Da britene kom til Kenya i 1889, brakte de med seg sykdommer og katastrofale tilstander for masaiene: Kveget fikk lungebetennelse, og menneskene fikk kopper og kolera. Dette reduserte masaibefolkningen fra en halv million til 40.000. Jorden deres ble tatt fra dem, og under andre verdenskrig ble kveget deres mat for de britiske styrkene.
Unge masaier danser den kjente «hoppedansen».
En kvinne i masaiklanen Samburu med en krage av perler.
Masaiene fortsatte med sin nomadiske levemåte og holdt på tradisjonene sine. De var gode på intrikate perlearbeider og smykker – ikke bare var de vakre, men utsmykningene viste dere sosiale status og tilhørighet. De brukte ofte oker til å farge håret og huden rød.
Etter den kenyanske frigjøringen i 1963 har masaiene mistet enda mer av jorden sin til landbruk, omfordelingsprogrammer og viltreservater. Myndighetene i Kenya og Tanzania har forsøkt å overtale masaiene til å gi opp det nomadiske levesettet sitt og bosette seg permanent på utvalgte områder (som Maasai Mara, der turister kan oppleve den masai kultur og levemåte). Den moderne verdenen har gjort det vanskelig for masaiene å holde på sitt levesett, så i Solsøsteren ønsket jeg å vise et glimt av denne edle kulturen slik den en gang var.
