Utformingen og byggingen av Kristusstatuen

Corcovado-fjellet

Det 710 meter høye Corcovado-fjellet ligger i den sørvestlige delen av Rio de Janeiro. Helt fra 1800-tallet har det vært et populært sted for dem som har ønsket å nyte utsikten over den vakre byen.

Corcovado-toglinjen ble bygget i 1884. Et innovativt tannhjulsystem ble tatt i bruk, brakt til Brasil fra Sveits. Det var 3 827 meter langt med fire stasjoner. Den fjerde var kun 40 meter under fjellets topp.

I 1906, kort tid etter installasjonen av elektrisk gatebelysning og sporvei i Rio de Janeiro, ble Corcovado-linjen den første elektriske toglinjen i Brasil. Dette økte passasjertallet til omkring 48 000.

Kristusstatuen

Tidlig på 1920-tallet begynte Den katolske kirke – som i praksis hadde regjert i Brasil siden 1550-tallet – å miste støtten i folket. Sosiopolitisk og økonomisk påvirkning fra Europa etter første verdenskrig var i ferd med å endre brasilianernes tankesett.

De mektige katolske kretsene i Rio de Janeiro besluttet å oppføre et religiøst monument for å skape tettere samhold i befolkningen – og holde dem under kirkens makt.

Det ble bestemt at det perfekte stedet for monumentet var Corcovado-fjellet. Prosjektet var svært prestisjefylt, og mange forslag ble fremlagt. Arkitekten og ingeniøren Heitor da Silva Costa vant oppdraget. Hans innledende visjon var en stående Kristus som holdt et stort kors i den ene hånden og en globus i den andre.

Å skape en avbildning av Kristus er en drøm og et massivt ansvar. Å skape den i enorme dimensjoner vil uten tvil være den største drømmen og det største ansvaret i ens liv.

I februar 1922 mottok president Epitácio Pessoa en underskriftskampanje signert av mer enn 20 000 kvinner, som støttet oppføringen av en statue av Jesus Kristus på Corcovado-fjellet. Før dette inntraff, hadde prosjektet blitt forsinket av Den protestantiske kirke og andre religiøse grupperinger, som klaget over at statuen var planlagt og støttet av katolikkene. Etter at presidenten så underskriftskampanjen, informerte han imidlertid alle om at dersom de hadde kommet til ham med en lignende idé, ville også de fått tillatelse. Så oppføringen av statuen fikk fortsette som planlagt.

I september 1923 fant en pengeinnsamling kalt «Monument-uken» sted. På bare syv dager ble over 100 000 real samlet inn, halvparten av hva det kostet å bygge statuen.

I mellomtiden begynte Heitor å bli ferdig med egen planlegging. Han endret sitt opprinnelige design etter å ha blitt inspirert av radioantennene på toppen av Corcovado-fjellet. Kristusfiguren skulle ikke lenger holde et kors, men i stedet utgjøre et stort kors – 40 meter høyt og 40 meter bredt fra fingertupp til fingertupp.

Han valgte et kupert område helt på toppen. Dette var det perfekte stedet for Kristus å beskue byen fra.

Byggingen av Kristusstatuen

Heitor da Silva Costa konkluderte med at han måtte bruke det nylig utviklede materialet armert betong til konstruksjonen, fordi en bronsestatue ville bli for tung til å heises opp på toppen av fjellet. Dessuten ville et rammeverk i metall være lite visuelt appellerende og heller ikke tåle været spesielt godt. I dagboken sin skrev han:

«Folk er vant til å se armert betong i bygningskonstruksjoner, søyler, pilarer o.l., men jeg presenterte det som noe som kunne tjene et kunstverk. Det synes fortsatt uvanlig. Men likevel, dette materialet er moderne – det er fremtidens materiale.»

I 1924 kontaktet Heitor den store mesteren og byggingeniøren Albert Caquot i Europa. Han trengte hjelp til å finne en skulptør som evnet å lage den endelige modellen i fullskala. Deretter møtte han en rekke billedhuggere i Paris, München, Firenze og Roma, og valget falt til slutt på den velrenommerte skulptøren Paul Landowski i Paris. Mens Landowski var opptatt med å lage former for kristusfigurens hender og hode, la Albert Caquot en siste finger på verket når det gjaldt å planlegge konstruksjonen i armert betong.

De endelige planene viste statuens mål:
Høyde: 30 meter
Sokkel: 8 meter
Hode: 3,75 meter
Håndlengde: 3,20 meter med en avstand på 28 meter fra fingertupp til fingertupp

Konstruksjonens totale vekt ville være 1 145 tonn. Hodet alene hadde en vekt på 30 tonn og hver av armene veide 80 tonn.

Paul Landowski skrev i et brev til Heitor da Silva Costa:

«Din prosess var sannelig fortreffelig. Matematikken skal alltid være arkitekturens dronning sågar som skulpturens.»

Heitor var ivrig etter å uttrykke overfor Landowski at hodet og hendene ville bli sett som et kunstverk – en skulptur – og kroppen og armene som et arkitektonisk verk. Han ga ham i oppdrag å konstruere en fire meter høy replika av statuen.

Dette fotografiet viser Landowski i hans nye studio på Boulevard Saint-Germain, der han skapte den fire meter høye skulpturen.

Nå som konstruksjonen var i gang, var Heitors neste utfordring å finne ut hva slags materiale skulpturen skulle bekles med. Han visste at armert betong ikke ville gi det kunstneriske utseendet som verket krevde. I 1927 kom Heitor ved et lykketreff over den perfekte løsningen – han så en fontene i Paris kledd med en mosaikk av små, trekantede sølvfliser. Hans umiddelbare innskytelse var å bekle Kristus’ ytre skall med tusenvis av små fliser i keramikk eller stein. Innen 24 timer var gått, hadde han fått prøver laget i et lokalt keramikkverksted – i forskjellige størrelser og ulike materialer, inkludert kleberstein.

Kleberstein var mye brukt i kirker i Brasil ettersom den var lett tilgjengelig og fargen aldri falmet. Den tålte også regn og sol godt og ble ikke påvirket av temperaturendringer. Heitor besluttet at kleberstein var det perfekte materialet for mosaikken han planla.

Da Landowski hørte om ideen, skrev han til Heitor:

«Jeg er fullstendig bedåret av resultatene du har oppnådd, og kan ikke annet enn gratulere deg med ideen din. Jeg deler fullt ut din overbevisning om at dette materialet vil ha en rikere og mer edel effekt, i tillegg til å være resistent mot alt.»

Ideen ble brakt tilbake til Rio de Janeiro, der sosietetskvinner hyppig møttes i kirker for å lime triangler av kleberstein til finmaskede tekstiler, som senere skulle brukes til å dekke hver tomme av kroppen til Kristus, unntatt hodet og hendene. Det sies at noen av dem skrev navnene til sine kjære bak på flisene før de festet dem, og forseglet dermed sin kjærlighet for evigheten.

Konstruksjonen av kroppen til Kristus begynte i midten av 1926 under tilsyn av Heitors medarkitekt, Heitor Levy, og ingeniørene Antonio Ferreira Antero og Pedro Fernandes Vianna da Silva.

Arbeidet pågikk i fem år, og i løpet av den tiden – til tross for farlige arbeidskår ved store høyder – mistet ingen livet.

Kristusstatuen ble avduket 12. oktober 1931. Deretter fulgte en uke med feiring og festligheter da folk fra alle kanter av Brasil strømmet til for å se mesterstykket.

Christo Redento, bedre kjent som Christ the Redeemer mange steder i verden, feiret sin 80-årsdag i 2011 og har blitt en av de nye syv underverker, med nesten to millioner besøkende hvert år.

Om du ønsker å kjøpe DVD-en Arms Wide Open laget av Bel Noronha om hennes oldefar Heitor da Silva Costa og hvordan han designet og konstruerte Kristusstatuen, kan du kontakte olivia@lucindariley.co.uk.