Beatrix Potter (1866 – 1943)

Beatrix Potter var en av Storbritannias fremste barnebokforfattere og er berømt for figuren «Peter Rabbit», som fortsetter å fryde barn over hele verden. Hun hadde mange talenter, og til tross for at hun vokste opp i et strengt viktoriansk hjem, ble hun ikke bare forfatter og illustratør, men også naturforsker, miljøverner, gårdbruker og forretningskvinne. Beatrix var en kvinne til inspirasjon, og det var en sann glede å skrive om henne som nabo og venninne med min romankarakter Flora i Easthwaite. Beatrix’ største bragd var hennes forvaltning av store landområder i Lake District. I testamentet sitt ga hun disse områdene tilbake til den britiske befolkning ved å donere dem til National Trust, en organisasjon som arbeider for å bevare naturområder og historiske steder og bygninger i Storbritannia.

Beatrix ble født 28. juli 1866 i Kensington i London i en velstående familie. Som barn pleide hun å dikte opp fantasifigurer, utforske omgivelsene sine og dokumentere de mange ferieturene til Skottland og Lake District sammen med foreldrene og broren. I perioden fra hun var femten til hun ble tretti, førte Beatrix dagbok i et eget kodespråk hun selv hadde funnet opp. Koden ble dechiffrert først i 1958, og i ettertid er dagbøkenes hennes utgitt.

Beatrix’ kunstneriske anlegg førte til kunststudier ved South Kensington Museum. Med sin bakgrunn som stort sett selvlært i tillegg til privatundervisning ble hun frustrert over de snevre rammene på studiet. I tillegg ble hun i egenskap av å være kvinne hindret i å publisere sine intrikate mykologitegninger i vitenskapelige tidsskrifter, helt til hun lyktes i å legge dem frem for Linnean Society of London i 1897.

I begynnelsen av tjueårene kjøpte Beatrix, som alltid hadde vært en stor dyrevenn, en kjælekanin som hun ga navnet Benjamin Bouncer, og som hun pleide å tegne skisser av. Senere skaffet hun seg enda en kanin, som fikk navnet Peter.

Fortellingen om Peter Rabbit ble opprinnelig skrevet i et brev Beatrix sendte til en liten gutt som het Noel, som var sønn av hennes tidligere guvernante. Den var ment som en oppmuntring mens han var syk. Peter Rabbit fikk snart følge av Flopsy, Mopsy og Cottontail. I 1901 bearbeidet hun fortellingen og utga den for egen regning med tanke på familie og venner.

Etter hvert fikk hun napp hos det lille London-forlaget Frederick Warne & Co, som tilbød seg å utgi boken. Den forelå i 1902 og ble en umiddelbar suksess. Beatrix skrev tjuefire fortellinger og diverse andre bøker, alle utgitt på Frederick Warne & Co.

Beatrix forelsket seg i sin redaktør Norman Warne, som bestandig hadde stilt seg helhjertet bak arbeidet hennes, og selv om foreldrene hennes var imot forholdet, forlovet de seg i 1905. Forlovelsen ble tragisk nok kortvarig, ettersom Norman døde av leukemi bare én måned senere. Beatrix bar forlovelsesringen fra ham resten av livet.

I sorgen trakk hun seg tilbake til Lake District og kjøpte Hill Top Farm i Near Sawrey, en liten landsby ved innsjøen Esthwaite Water. Der lærte hun seg gårdsdrift og sauehold og skulle etter hvert vinne priser for herdwicksauene sine. I mange av fortellingene hun skrev fra og med denne tiden, hentet hun direkte inspirasjon fra naboene sine; The Tale of Ginger and Pickles tar for eksempel utgangspunkt i Mr. Taylors landhandel.

I 1909 kjøpte Beatrix Castle Cottage Farm i Sawrey, der hun fortsatte med gårdsbruk og eiendomsutvikling. I 1913 forelsket hun seg i og giftet seg med sin advokat William Heelis.

Som den dyktige forretningskvinnen hun var, tok Beatrix i 1903 patent på Peter Rabbit-bamsen, og inntekten fra salget av den, sammen med royaltyinntekter fra bøkene hennes, gjorde henne svært velstående. Da hun døde i 1943, 77 år gammel, etterlot hun seg over 1600 mål jord, seksten gårder, et stort antall småhus og mange herdwicksaueflokker.

Den dag i dag kan du besøke Beatrix’ hjem i Near Sawrey – Hill Top Farm inngår nemlig blant National Trusts museer. Beatrix er et ekte britisk ikon, og bøkene hennes har underholdt barn i generasjoner – også mine!

De virkelige historiene bak bøkene