Ibsen’s Peer Gynt

Premieren på Ibsens Peer Gynt i 1876

Henrik Ibsen var en ledende norsk dramatiker, og skrev sitt femakters allegoriske drama mens han bodde i Italia i 1867. Stykket forteller historien om undergangen og den påfølgende frelsen til en norsk bondsk antihelt, den eponyme Peer Gynt. Stykket er en samfunnssatire, inspirert av det norske eventyret Per Gynt, og skapt for å analysere og kritisere nasjonalromantikken i Norge på den tiden. Karakterene er basert på Ibsens familiemedlemmer. Stykket ble skrevet på vers og var opprinnelig ikke ment for teaterscenen.

Ibsen spurte sin venn Edvard Grieg om å lage musikk av teaterstykket i 1874. Beæret over å bli spurt om å transformere et litterært verk «så gjennomsyret av den norske folkesjelen», takket Grieg øyeblikkelig ja, men han syntes det var en utfordrende oppgave, og det tok ham betydelig mer tid å fullføre enn han hadde beregnet.

Komposisjonen var ferdig høsten 1875, og stykkets overdådige premiere fant sted 24. februar 1876 på Christiania Theater i dagens Oslo. Musikken ble ansett som en stor suksess, men til tross for dette kom ikke Grieg for å se oppsetningen selv. Siden den gang har Peer Gynt-suitene vært blant de mest ikoniske samlingene av berømt klassisk musikk, med «Morgenstemning» og «I Dovregubbens hall» som kjente melodier – om enn ikke ved navn – over hele verden.

Hovedrollene var besatt av datidens kjente norske skuespillere – Henrik Klausen som Peer Gynt og Thora Hansson som Solveig:

Thora Hanssons stemme var derimot ikke særlig passende for rollen, så en ukjent, ung landsens jente ble bedt om å synge Solveigs gripende sanger mens Thora mimet til. Jentas navn og bakgrunn er ikke registrert, men karakteren er portrettert av Anna i Stormens søster.

Grieg fortsatte å legge til nye partier og orkestrere mye av musikken på nye vis. Den siste komposisjonen ble publisert i 1908, året etter at Grieg døde. Det var en samling på 23 stykker med

De virkelige historiene bak bøkene