Kort tid etter at jeg kom til Broome, midt i regntiden – lokalt omtalt som «den store våte» – fikk jeg høre historien om den rosenfargede perlen og forbannelsen som fulgte den. Dette plasserte et sandkorn i det østersskallet jeg allerede hadde i tankene i forbindelse med CeCes historie.

For mer enn hundre år siden, da den lille byen Broome på nordvestkysten av Australia var midtpunktet for den verdensomspennende handelen med perler og østersskjell, skal en dykker etter sigende ha funnet en eksepsjonelt vakker perle. Men før han rakk å kreve sin eiendomsrett til den, la perlemesteren beslag på den.

Men en kveld under en fuktig feiring av dette enestående funnet klarte en annen dykker å stjele perlen. Han solgte den til en heler som levde av å selge stjålne perler. Men denne heleren ble i sin tur frarøvet perlen og myrdet, og så begynte perlens forbannelse å veve sitt tragiske nett.

Drapsmennene, to kinesiske tyver, ble senere tatt og hengt for en annen forbrytelse som ikke hadde noe med perlen å gjøre. Den falt nå i hendene på en mann som døde av hjerteattakk før han rakk å feire hellet sitt. Den neste eieren begikk selvmord etter at perlen ble stjålet fra ham, og den neste ble også tatt av dage …
Gjennom en årrekke etterlot den rosenfargede perlen et spor av død og ulykke i sitt kjølvann. I 1912 skal en rik perlehandler, Abraham de Vahl Davis, etter sigende ha kjøpt den dyrebare perlen for 20 000 pund – en helt uhørt sum på den tiden. Han befant seg om bord på SS Koombana da den la ut på sin siste, skjebnesvangre reise, og mange tror at perlen gikk ned i uværet som senket skipet, sammen med de 150 sjelene som befant seg om bord den 20. mars 1912.

Men ligger den virkelig på havets bunn – eller var den kanskje slett ikke om bord i SS Koombana, men fortsatte sin ferd gjennom verden, slik den gjør i Perlesøsteren?

Perlemestrene i Broome
Ifølge buddhistenes myter er perler Buddhas tårer, felt som gaver beregnet på foreldreløse barn og enker. Virkeligheten er helt annerledes. Perler oppstår når østersen oppdager at det er kommet et sandkorn eller et lite stykke knust skall inn i den, og begynner å skille ut et mineral rundt inntrengeren, nemlig perlemor. Disse lagene av perlemor bygger seg etter hvert opp til noe glatt og vakkert som menneskene har begjært gjennom tusener av år.

Et tradisjonelt Yawuru Riji – et skall bearbeidet til smykke

Det organiserte perlefisket i Broome begynte i 1880-årene, men da hadde det aboriginske yawuru-folket allerede i uminnelige tider benyttet de store mengdene av østersskall til å lage smykker og redskaper av. Men da de første hvite nybyggerne kom og slo seg ned, endret byens forhold til havet seg. Aboriginene ble brukt som «innhøstningsarbeidere» og satt til å sanke skjell, hovedsakelig kvinner og barn. På det tidspunktet kunne man fremdeles plukke skjellene inne på grunt vann. Men etter bare noen få år var hundrevis av kilometer med kystlinje renplukket, og perlefiskerne – som ofte ble tvunget til å arbeide mot sin vilje – fikk ordre om å dra lenger ut på dypet.

Så begynte den umenneskelige praksisen med dykkingen. Aboriginkvinnene ble tvunget til å dykke etter skjell uten en tråd på kroppen. Kvinner var det foretrukne kjønn fordi de etter sigende skulle ha bedre syn, og fordi de klarte å dykke helt ned til syv favner (ca. tretten meter) før de måtte opp og trekke pusten igjen.

I 1880-årene kom de første profesjonelle dykkerdraktene og apparatene, og dykkere fra Japan, Malaysia og Indonesia dro til Broome i håp om å skape seg en formue. Det ble stadig færre perleøsters, og dykkerne måtte etter hvert ned på mer enn sytti meters dyp. Den største risikoen de sto overfor, var dykkersyken som oppsto når det dannet seg nitrogenbobler i blodet ved en for rask oppstigning mot overflaten. Smertene var ofte uutholdelige, og det var mange som døde av denne tilstanden.

Broome var midtpunktet for perleindustrien i nesten seksti år, og gjennom hele denne perioden håvet perlemestrene – sjefene for perlevirksomhetene – inn store formuer. Det var en by der alt var vilt og voldsomt. Det gjaldt både klimaet, rikdommene og innbyggerne. Som Kitty blir klar over i Perlesøsteren, var Broome kanskje en temmelig usivilisert avkrok i begynnelsen av 1900-tallet, men det fantes ikke den luksusgjenstand som ikke kunne oppdrives der.