På 1850-tallet forlot doktor Edouard Landowski Polen og flyttet til Frankrike. Han hadde seks barn, og Paul var den yngste. Begge foreldrene til Paul døde i 1882. Søskenflokken ble deretter tatt hånd om av onkelen, Paul Landowski, i et lite hjem i Paris.

Etter at onkelen døde, overtok den eldste av søsknene, Ladislas, ansvaret for sine søsken mens han studerte medisin. Paul var bare fem år da ble han rammet av et midlertidig anfall av blindhet. Han begynte å forme ting av brød, og innen han var ferdig med skolegangen, hadde han to lidenskaper – litteratur og å lage skulpturer.

Hans første «skulptur» av Sankta Blandina ble stekt i en brødovn i Chézy-sur-Marne, der han jobbet i skoleferiene. Han skrev også skuespill, poesi og journalførte mange av tankene sine om den store litteraturen han leste.

I 1893 gikk Paul på Académie Julian (kunstskole) ved siden av å tilbringe mye tid på Det medisinske fakultetet, der han hadde i oppdrag å tegne dissekerte kropper. Ved slutten av århundret begynte Pauls verker å bli renommerte, og han vant prestisjefylte priser. I 1900 vant han Prix de Rome for sin statue av David.

Han oppholdt seg mye i Italia, særlig på Villa Médicis – Det franske akademiet i Roma. I 1906 reiste han tilbake til Frankrike og flyttet inn i et hus med eget verksted i Boulogne-sur-Seine.
I 1907 giftet han seg med Geneviève Nénot. De fikk to barn, Nadie og Jean-Max, som begge døde i 1943 mens de kjempet for fedrelandet. Geneviève døde i 1911. Landowski giftet seg imidlertid på nytt året etter, med Amélie Cruppi. De fikk også to barn sammen, Marcel og Françoise, som begge hadde suksess som kunstnere.

Paul Landowski kjempet i første verdenskrig og ble beæret med Croix de Guerre for sin deltakelse under slaget ved Somme. Vel hjemme i Paris begynte han å arbeide på sitt drømmeverk: «Le Temple de l’Homme», som ga ham internasjonal anerkjennelse. Det gjorde også art deco-skulpturen av Sankta Genovefa på Pont du Tournelle i 1928 og «Les Fantômes», det franske minnesmerket over det andre slaget ved Marne, situert på høyden i Chalmont i Nord-Frankrike.

I 1929 ble han «chef d’atelier» ved Kunstakademiet i Paris og flyttet til Boulogne-Billancourt. Han var en klar favoritt blant sine medkunstnere og medarkitekter.
Han produserte 35 store monumenter i Paris og 12 verker i omkringliggende områder.
Kristusstatuen «Kristus Frelseren» er verket han er mest kjent for. Han døde i Boulogne-Billancourt i 1961.