En vakker gjenstand dukker på mystisk vis opp i hagen til søstrene ved Genfersjøen. Det er en armillarsfære, og den spiller en viktig rolle i romanserien De syv søstre.

Det antas å være den greske astronomen Hipparkhos som oppfant armillarsfæren rundt år 200 f.Kr. for å kunne beregne stjernenes bevegelser rundt jorden. Sfæren hans besto av en kule i sentrum, som forestilte jordkloden, med fire overlappende ringer som sirkulerte rundt globusen.

Designen på armillarsfæren har siden blitt modifisert for å tilpasses nye astronomiske oppdagelser. Før teleskopet ble en suksess i Europa på 1600-tallet, var armillarsfæren det primære instrumentet astronomene brukte for å beregne bevegelsen og plasseringen av himmellegemer.

Armillarsfæren var blant de første komplekse mekaniske instrumentene i renessansens Europa. Offentlige personer lot seg ofte portrettere med en armillarsfære i hånden, noe som representerte det ypperste innen fornuft og kunnskap.

En av de eldste armillarsfærene som fortsatt eksisterer den dag i dag, kan dateres tilbake til år 25 e.Kr. og den kinesiske astronomen Zhang Heng.

Det krever en egen ekspertise å bruke en armillarsfære for å kartlegge stjernene. Dette er imidlertid den grunnleggende strukturen i grove trekk: En ring representerer horisonten og skaper et skille mellom nord og sør på globusen. En annen ring, meridianen, plasseres vertikalt i forhold til horisonten. Andre ringer angir breddegrader og lengdegrader. I en vinkel gjennom sentrum av disse ringene står en tynn metallstang. Når du ser opp langs denne om natten og den er korrekt posisjonert, skal den peke rett mot Polaris.