KUNSTARTEN FLAMENCO

Flamenco har fire viktige ingredienser: gitaren (guitarra), sangen (cante), dansen (baile), og sist, men ikke minst duende – sjelen. Duende oppstår fra de dypeste følelsene. Det er en mystisk kraft som ikke kan beskrives med ord, den kan kun føles og uttrykkes gjennom flamencoen.

Jeg følte på duende da jeg så flamencodansere i Sacromonte i Granada, og da jeg fant ut mer om historien bak denne kunstformen, forsto jeg at den var uløselig knyttet til gitanos, de spanske sigøynerne.

Sang og dans er fundamentet i gitano-kulturen. Flamenco er ikke bare en musikalsk kunstart, det er også en livsstil, et sett av holdninger, et temperament og en lidenskap.

Sigøynersangene utviklet seg over tid til å bli den flamencomusikken vi kjenner i dag, og gitanos holdt den gamle sangtradisjonen levende ved å overføre den til barna, eller gjennom salg av sangtekster fra landsby til landsby.

Da jeg drev research, var det noen navn som stadig dukket opp – dette skyldes at det fantes 25 sentrale familier innen flamencoen, og de fleste utøverne var på en eller annen måte i slekt. Flamenco-samfunnet var sammensveiset, og de var ofte samlet i hulene i Sacromonte for å utøve kunsten sin.

I 1922 utlyste flamenco-komponisten Manuel de Falla en konkurranse i Granada for å finne nye talenter. Han kalte den El Concurso de Cante Jondo (Konkurranse i dyp sang), og den fant sted i det store Alhambra. Både amatører og profesjonelle deltok i konkurransen, og dette historiske arrangementet var det som inspirerte Lucías reise mot å bli den mest kjente famencodanseren i sin generasjon.

Alhambra i Granada, hvor den store flamencokonkurransen fant sted i 1922.

De virkelige historiene bak bøkene